Alle jenter fortjener å være trygge

Den tørre jorden virvles opp hver gang joggeskoen treffer bakken. Et bein etter det andre, i takt, monotont, kun avbrutt av jammeret fra de svære svarte fuglene som sitter på jordet litt bortenfor. Det er høst og helt skyfritt. Himmelen er lyseblå og lufta krisp. Jeg kjenner lukten av de råtne eplene som har falt ned fra trærne, må være den eneste lukten av råtnende «noe» som faktisk er behagelig. Vinrankene står rekke på rad litt lengre bortenfor stien jeg løper på, men med nett over så de jamrende fuglene ikke skal forsyne seg. Jeg får lyst til å smake. En enslig ranke står litt borte fra de andre. Glemt liksom. De blå druene er små og syrlige, med alt for mange stein i forhold til størrelsen. Jeg fortsetter. Ser en annen jogger komme løpende mot meg i det fjerne. Veien er helt rett så jeg ser han i god tid før vi møtes. Rekker å tenke at han har samme ærend som meg. Rekker å lure på om han er kjekk. Rekker å lure på om jeg skal se opp eller ned eller bort, men bestemmer meg for å se på han og si «bon soir» idet vi passerer hverandre som to lyntog. «Bon soir» høres jeg langt bak meg idet høstvinden tar tak i håret og rufser til hestehalen. Jeg svinger rett før motorveien og fortsetter rett frem. Jeg har verdens beste utsikt! Mont Blanc synes i det fjerne, snøkledd og badet i rosa aftensol. 4808 meter med fjell. Synlig fra hundre kilometer unna. Jeg må nesten le høyt så vakkert det er med vinrankene og Lac Leman som et slags backdrop for hele herligheten. Husker vi lærte at Mont Blanc var Europas høyeste fjell da jeg gikk på barneskolen (nå vet jeg jo bedre), men bestemmer meg for å lese mer om det seinere. Jeg kjenner svettedråpene piple frem i pannen og vender nesa trygt hjemover.

Det er nettopp det. I Genève er jeg trygg. I Genève har jeg muligheten til å gå ut alene på kvelden, uten å være redd. I Genève har jeg muligheten til å jogge i shorts og singlet uten å bli pisket for usømmelig påkledning. I Genève kjenner jeg lukten av råtnende epler, ikke av av råtnende lik. I Genève har jeg muligheten til å gå på drueslang uten å få hånden kappet av for å tyveri. I Genève har jeg muligheten til å møte på en annen jogger uten frykt for at han skal voldta meg. I Genève kan jeg si hei til joggeren uten at det anses som flørting, og ingen av oss risikerer fengsel eller steining for utenomekteskapelige forhold. I Genève har jeg mulighet til å jogge langs veien uten å være redd for veibomber eller annet udetonert faenskap. I Genève kan jeg se på et av verdens flotteste fjell, og som jente har jeg muligheten til å bestige det, hvis jeg har lyst. I Genève kan jeg le høyt, synge og danse uten å bli sett ned på, eller bli baksnakket. I Genève har jeg rett på skolegang og utdanning, og skolene står trygt uten fare for å bli bombet eller ødelagt av menn som mener at utdanning ikke er for kvinner. I Genève kan jeg gå ut hver morgen, og vite at jeg kommer trygt hjem hver kveld. I Genève.

I mange deler av verden derimot blir millioner jenter og kvinner hvert år utsatt for seksuell vold. Jeg har sittet i Menneskerettighetsrådet de siste ti dagene og hørt på representanter fra over 100 land forklare hvordan deres land skal ta tak i utfordringene verden står oven for. Noen gjør det mer overbevisende enn andre, og nettopp derfor, fordi du ikke alltid kan ta det folk sier for god fisk, er det viktig at du bryr deg. Still spørsmål, krev svar. Still krav, krev mer.

For alle jenter fortjener å føle seg trygge.