Rød grød med fløde

Det var Ninette som pleide å si det. "Rød grød med fløde" er omtrent så dansk som du kan få det, en urtypisk dansk setning som får med alle de rare dype vokalene, potetlydene og harkingen som får selv folk med bra språkøre til å grue seg for fremføringen. Litt som franskmennenes "Un bon vin blanc," som jeg må si jeg får betraktelig mer bruk for her nede, enn ripsgrøt med en melkeskvett. I oppveksten synes jeg alltid det var litt trist at vi lærte dansk istedenfor italiensk, men de siste årene har det ikke tatt slutt på episoder der det har vært svært nyttig å kunne dansk til tross for at det egentlig er veldig likt norsk.

Første hele arbeidsuka er overstått på jobben nå, og igår var alle de nordiske menneskerettighetsfolka invitert hjem til den finske delegasjonen. Jeg opplever utrolig mye spennende, morsomt, frustrerende, og interessant på jobb, men ambassadøren vår startet det første møtet med å si at det ble lite populært hjemme i Norge om man satt i MR-rådet og twitret. Skjønner jeg for så vidt godt, selv om det har vært mer enn nok å twitre om. Så, for å komme med en disclaimer først som sist, alt som eventuelt måtte publiseres på denne bloggen er også å finne online for kvinnen i gata, og du vil ikke få noen inside informasjon eller statshemmeligheter her. Det må du til andre, mer pålitelige aktører for å få tak i.

Men, tilbake til delegasjonsmiddagen. Alle de skandinaviske landene har 3-5 interns ansatt på en lønn som tilsvarer den i Mauritius, Hviterussland eller Panama. Skal ikke klage altså, det er tross alt høyere enn gjennomsnittet i 120 land, men allikevel ikke høyt nok til at man kan leve et formidabelt liv i overprisede Genève uten å gjøre et saftig innhugg på sparekontoen, eventuelt øke gjelden i Lånekassen tilsvarende. Uansett, disse praktikantene har mye til felles og vi liker å prate sammen, men jeg synes det blir komisk når danskene og svenskene står og prater engelsk til hverandre. Den danske menneskerettighetsambassadøren som er i Genève pga grunn av sesjonen kom og ble med i samtalen vår og poengterte også dette fenomenet, før han slo over til "skandinavisk" og plutselig kunne snakke med den svenske internen på "morsmålet sitt." Det foregår mye lobbying og prating med andre land, før, under og etter møtene, men ambassadøren ga plutselig sterkt uttrykk for at nå forstod jeg jo hva han sa, så nå måtte det bli slutt på dansk hemmelighetskremmeri, jeg var en insider.

Hadde flere lignende hendelser fra Australia, der Ivy og jeg ofte lekte "spot a Norwegian game," noe som forøvrig er ganske lett, men det er en påminnelse om hvor viktig det er å tenke seg om to ganger før man sier noe på sitt eget språk i et slik internasjonalt miljø - du aner ikke hvem som plutselig står ved siden av deg i heisen og hvor mange språk vedkomende snakker.

Iom at pappa forlot Danmark seint på 70-tallet, kan man godt si at dansken hans aldri har blitt helt oppdatert, men heller videreutviklet seg i forhold til norsk. Dette har smittet over på oss, og særlig jeg som snakket lite dansk i en periode, snakker fortsatt dansk som om jeg levde i København i halvfjerserne. En av Kulturstudiers rekrutterere refererer til dansken min som "yndig", og menneskerettighetsambassadøren sa at dansket min minnet ham om sånn Håkon den 7. snakket (uten forøvrig selv å ha levd på det tidspunktet), eventuelt som Yvonne i den danske Olsenbanden - det de kaller sin Valborg.

Jeg har snakket litt om språk med de andre norske praktikantene, om hvordan det å kunne sette mandarin, spansk, eller swahili på cv'en kan hjelpe en med å få drømmejobben i fremtiden. Jeg hadde aldri trodd dansk skulle være noe fordel, men plutselig ble jeg litt usikker, og tror jeg skal bruke potetspråket mitt for alt det er verdt!