Tour de Finance

Hvis du enda ikke har fått med deg Aftenpostens "Tour de Finance," så må du gjøre det nå.

I disse sykkelrittdager skulle det bare mangle om ikke gudoghvermann også tok seg en tur, og Tour de Finance er vel eksemplet på Norges mest pengesterke ritt, der det kjempes om å ha de letteste rammene, de mest fargesterke kondomdraktene og den mest ergonomiske hjelmen. Hva kona syns om dette er likegyldig, her skal det råkjøres. Om det er barn i veikanten får foreldrene ta ansvaret og fjerne dem, her skal det råkjøres. Her nytter det ikke å vingle søndagsturaktig bortover, her skal det råkjøres. Nesten 21,1 kilometer fra Asker til Aker Brygge får menn være gutter igjen, og stakkars den som står i veien.

Denne tirsdagen i slutten av juni fikk jeg en melding fra Kristine som lurte på om jeg ikke skulle være med til Bygdøy og bade. JAAAA! skrev jeg i en melding tilbake for jeg hadde jo ikke så mye annet å finne på, og litt etter rushtiden møtte jeg henne og det var bare å ta fatt på de første kilometerne av Tour de Finance. Selv om den kanskje er hauset opp som en tur tøffere enn birken bør det nevnes at Tour de Finance egentlig er paddeflatt. Minner mest om Danmark igrunnen, og hvis du ser de megafancy sporloggrafene (korrekt orddeling??) her ser du at det for det aller meste går strake veien bortover. Latterlige 1,3 kilometer oppover (jeg har fem hver dag på vei hjem fra jobb), og 1,8 kilometer nedover i løpet av touren.

Min råtøffe Diamant Earth Star som i disse dager fyller to år sykler som en drøm til tross for et herpa kranklager om ikke engang G-Sport klarte å fikse på reparasjon, men den triller som en ojoj og lakken i gult og brunt (jepp, en liten bie som summer forbi i all sin hast) veier opp om jeg skulle velge å ikle meg noe mer nøytralt. Uansett har den ikke noe problem å forsere bortover mot Bygdøy og Kristine og meg suser av gårde som seg hør og bør på denne årstiden.

Bygdøy er et merkelig sted. De rådyre villaene side om side med folkemuseer og kulturminner, designerkropper som burde spist mere is, barnefamilier og guttegjenger. Mannfolk på utdrikningslag, tomme ølbokser og jenter i små bikinier. Jeg vil ikke si at jeg føler meg helt hjemme på Bygdøy, blant fjongen på landet, men det er nå er nydelig sted i sommervarmen og da Kristine og meg svømte sikksakk mellom bøyene og så på stupernes utallige krumspring fra 3-meteren var vi vel egentlig fornøyd og enige om at dette var bra.

Etter et en liten time i strandkanten der vi hadde diskutert alt fra fast jobb til kommende reiseplaner spurte Kristine om jeg ikke ville være med til Skøyen og kjøpe is. JAAAA! sa jeg entusiastisk for jeg hadde jo ikke så mye annet å finne på, og fordi livet, som Tour de Finance, heldigvis går mer opp enn ned.

Blond og lykkelig

Da var det sommer igjen. Knallsommer, knallsommer, knallsommer. Værgudene har gitt tabloidavisene noe å skrive om i mange dager nå, om den ene fine dagen som avløser den andre, og agurktiden er reddet. For når været blir dårlig igjen er det bare å skrive om hvor høye strømprisene blir til vinteren som følge av det gode været som har vært og dratt igjen, men som vi allikevel er fornøyde med, ihvertfall helt til vi får neste strømregning.

Etter en miniuke i Bergen der jeg har besøkt Jeanette og Max og deres to småtroll Milla og Felix er jeg klar for sommeren og det som venter. Til tross for normal arbeidsuke føles det som om ferien har vart for alltid, og jeg er fornøyd. Sola har skint på de syv fjell og bergenserne har smilt uvanlig mye i det siste. Selv Milla, som ser ut til å plukke opp Bergensdialekten til tross for iherdige forsøk fra Jeanette på å holde på Skiens, klukker og ler og har gitt meg mer tillitt enn noe annet barn tidligere har gjort. Vi har vært i badeland og kjøpt is og shoppet, og jeg må sende en takk til alle kjøpesenterplanleggere som tenker barnevogn når de designer nye sentre, og en midtfinger i retning de som overser dette.

Jeg har jogget opp Fjellveien med Derrex, hunden i huset, men selv om den slekter på Lassie og jeg får redningshundsassosiasjoner hver gang den lusker bortover synes Derrex lite om jogging, og jeg måtte dra den oppover bakkene. Da er det samme hvor sakte jeg jogger, selvtilliten og innbilt kondis øker noen hakk når jeg løper fra en med fire bein.

Solfaktoren er høy, stemningen høyere, håret er blondt og livet ålreit. Milla skal snart legge seg og jeg ber henne holde leverposteifingrene langt unna Mac'en. "Voksenleketøy," sier jeg, men hun kikker bare dumt på meg og sier "Eple." Og om jeg ikke har smeltet av varmen til nå, så blir jeg varm om hjertet, for ingen kan vel motstå et barns underfundige observasjoner?

God sommer!

Full pakke sa Grandiosadama, men hu visste faen ikke hva hu prata om

Jeg leste en fantastisk monolog i =Oslo for en fyllik på Lorrys. Den var så bra at jeg måtte le høyt på trikken og måtte glede meg over at jeg hadde kjøpt denne utgaven av magasinet, selv om jeg egentlig alltid gjør det hvis jeg møter på en selger med et blad jeg ikke har kjøpt og har en femtilapp i lomma. Føler at når jeg kan bruke 36 kroner på en kopp latte med smak kan jeg bruke 14 kroner mer på litt god karma. Skulle bare mangle, og denne gangen lo jeg jo godt av skrivestilen. På videregående klasket jeg til med et saftig kåseri på en heldagsprøve før jeg egentlig viste hva et kåseri var. Jeg satset og vant, harselerte med pelsindustrien og Gucci og endte opp med en 6'er i norsk det semesteret. Så når jeg nå sitter her mutters alene og trist som faen i Norges mest ensomme bydel kan jeg forsøke meg på en monolog for single. Selv om jeg ikke helt vet hva det er. Monolog altså. Ikke singellivet.

De sa at det kom til å bli ensomt å våkne opp alene, men jeg skjønner ikke helt hva de mener? Her kan jeg sove sjøstjernestilling hele natta og våkne med hver kroppsdel i en ny himmelretning uten at noen har stjælt dyna i nattens mulm og mørke. Frokosten er også unnagjort mye enklere. Drikker rett fra juicekartongen - JA, jeg veit jeg sier at du ikke skal, men gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, og kan pusse tenner når jeg ønsker for har enevelde på badet. Ingen som lurer når jeg skal på jobb - eller når jeg kommer hjem. Hjem? MÅ JEG DRA HJEM DA? Har alltid foretrukket det andre veien. Da kan jeg stikke når jeg vil. FEIGT ja, men KJEKT, ja. Plutselig ble den øllen etter jobb interessant - og hybelkaninene har nok mat bak sofaen, selv i Trudes strøkne leilighet, så blir neppe anmeldt av PETA som stakkars Obama - HAHA - for å ha klaska en flue på tv, skjønner at det er agurktid, men hallo? Vedder på at selv Natur og Ungdomsfolka bruker myggmiddel når de er på skogstur om sommeren! Noe annet blir jo bare teit, eller? Men denne øllen ja, og kaniner. Snakk om kjøtt, ønsker du kjøttmarked ligger det rett nedi Hegdehaugsveien - ikke så langt fra der jeg bodde før, da jeg var singel forrige gang. Ikke så langt fra Lorrys heller faktisk. Ikke så langt fra den ene til den andre dystre skjebne, kanskje? Men, IHVERTFALL, gutter og stæsj, høyhelte sko. Hu som sitter ved siden av meg bruker bussturen på å få tilbake brunfargen fra ifjor med hjelp fra en liten boks hu har i veska, og jeg klakker med skoa. Hun smiler så søtt og gleder seg. MEN POKKER, altså. Hvem bestemte at jenter måtte gå med høye sko? Har lange nok bein fra før av! Nå blir det jo fokkernmæ en meter som stikker frem under skjørtekanten. Blikk - ja, respekt - nei. Selv om de er innmari søte da. Skikkelig 50talls med prikker på, passer til Bioshockmusikken jeg sitter og hører på. Så mye for den spillinteressen, ble til at jeg tjuvhakka albumet på iTunes istedenfor - Always remember that sunshines follows the rain, wrap your troubles in dreams, always dream your troubles away - nesten for ironisk, tror jeg våkner opp like singel og jævlig imorgen. Lengste dagen i året også, nå jeg burde være ute og dansa tango til sola står opp (faktisk ikke så lenge til), vrikka rockefoten med rokkekokken og bare LEVA LIVET. Kanskje vært på grillfest ved et skogstjern og bada naken mens ingen så på. TRODDE DU JA! Hjelper lite med 50talls musikk da altså - Just walking in the rain, so alone and blue - Mer realistisk det asså. Nå blir ferien mye dyrere og, for singelrom på hoteller er aldri halvparten så billige som dobbeltrom. Dårlig gjort av Thon. Og Petter burde ihvertfall hatt respekt for det å være ene og alene, han har nok erfaring, til tross for helikopterlandingsplass i Gamle Hellesund. Nei, dyrt å være singel og gitt. Da hjelper det lite at jeg kan sove i åssen sovestilling jeg vil.

Orddelingsmafiaen (i ett ord)

Da jeg gikk på journaliststudiet i Melbourne lærte vi at media ofte ble ansett som den fjerde statsmakt eller deromkring og som journalister hadde vi det æresfyldte oppdrag å passe på at alle mennesker i det offentlige rom oppførte seg som hør og bør og i henhold til diverse menneskerettighetsparagrafer og lignende. Da vi ble ferdige med studiet tok det imidlertidig ikke lang tid før vi fant ut at presseetikk og presseskikk ikke er noe alle journalister lærer, og PFU har dermed mer enn nok å gjøre. Så kommer vi til internettens og Twitringens tidsalder, og plutselig har vi en femte statsmakt - gud og hvermann - som passer på at de som skal passe på virkelig passer på. Ordelingsmafiaen har som oppdrag å avsløre stygge forsøk på orddeling i det norske språk, og skulle du finne på å skrive "honning melon" eller "sports arrangement" kan du forvente spott og spe til du har ansatt en korrekturleser. Tidligere sjef, Helga, var også en kløpper på dette og ikke en bindestrek (for dem er det få av i språket vårt) slapp forbi henne uten grundig overveielse først.

Twitringen er jeg som sagt nettopp kommet igang med, og her finnes det virkelig noe for alle og enhver. Det brukes selvfølgelig mye av PR-kåte journalister og politikere som prøver å skaffe litt flere lesere eller velgere, og som slåss for å få inn følgenavnet sitt i enhver artikkel, men man kan også få mange spennende tips og ideer til reiser, ekspedisjoner eller studier gjennom Twitter. At folk nå om dagen heller vil twitre enn å kline er vel noe dagens bredbåndungdom må ta et oppgjør med seg imellom. Bare husk å skru av pc'en først.

Men ihvertfall, narcissismen tar overhånd og vi ønsker å profilere oss selv på alle mulige måter der ute blant massene. Samtidig tar vi Big Brother i egne hender og lager Facebookgrupper mot at Eniro legger ut fødselsdatoene til folk på nett. Jeeezees, om noen vet at jeg har bursdag 15. januar (årstall ligger ikke ute), så er det helt greit. Jeg blir jo bare 23 uansett. Oppretteren av den ovennevnte gruppen har faktisk en åpen profil på fjesboka, og da snakker man virkelig om ikke å bry seg om informasjon er tilgjengelig eller ikke.

Kanskje dagens ungdom rett og slett kjeder seg? Vi vokste opp med besteforeldre som fortalte om de harde kårene i etterkrigstiden, mødre som brente bh'ene og stolt heiste opp skjørtene så de røde sokkene syntes, fedre som stod på Tiananamen Square og ropte "Nei til atommakt!" Greit nok vi har Taliban og Nord-Korea som lurer på dørstokken, korrupte saker i Kongo og Air France fly på ville veier, men allikevel vil dagens ungdom klatre Mount Everest uten oksygen eller kjøre om kapp med Petter Stordalen i veltepetterbåter (usikker på orddelingen her, gitt). Det er ikke nok bare å være deg, du må være noen og alle må vite om det.

Synes det høres utfattelig slitsomt ut, jeg.

Du skal ikkje sova bort sumarnatta

Pep-talk

A quick word of advice to myself and anyone else with an exam tomorrow. Regardless how many conventions you are lacking, how little knowledge you might have on the issues on women's law and human rights, despite the fact that your "Lovsamling" probably was confiscated due to illegal scribbles in the margin, at least you gotta do better than this. Feliz suerte todos!

Smil, det er vår

De aller fleste ting ender godt. Tok du den?

Let's talk about sex

Sex sells. There is no doubt about it. It's old news, but it is good news. Any magazine or newspaper in the world that put "sex" on its front page can be sure to sell more than the newspaper next to it. Only real competiotion must be Norwegian papers writing about the weather. Because weather sells too.

Anyway, the reason for this entry is that I am considering calling my master thesis "Let's talk about sex." I might add the "baby" for estethic purposes, and come to think about it, it is quite relevant for my research question as well. Babies. Of mothers who are still children. Got it? Teenage pregnancy and all the problems surrounding it - that's the topic of my thesis. I have a presentation of it all tomorrow, and instead of scribbling down some of the arguments I am going to present, I would much rather explain it to you.

Teenage girls are in many parts of the world considered the most vulnerable members of society in regards to health, education and reproductive choices. A Norwegian researchers recently found out that the longer girls stay in school the fewer children they have. And we are not talking country size reduction in numbers, we are talking about the recommended 2,2 children that most likely will pop out anyway. And even that is a bit too much for the rainforest at the moment. The research showed that girls in the US would have more children than girls in Norway, despite the support system in Norway is way better, but the answer was in the amount of education the girls had. The findings were of course that when girls were in school they didn't have time for risk activities like...you know...ehhm...sex.

I will conduct my fieldwork in Buenos Aires, Argentina, and in addition to the human rights aspects of the choices, options and opportunities teenage mothers have, I'll look into how and if education can stagnate girls' cluckiness and help them stay girls just a little longer. The girls I'll be talking to have the added disadvantage of growing up in a shelter, without, and here I presume, the positive network family and close friends can provide one in these kinds of difficult situations. Of course these networks can become a bit too close and controlling, Argentina is also infamous for a strict Catholic church and restrictive abortion laws, leaving pregnant teenagers, no matter reason for their pregnancy, little choice. A disturbing fact is then that five million girls undergo unsafe abortions every year, and in Colombia it is the second largest cause of maternal mortality. When limiting girls' reproductive choices, a country doesn't just undermine the girls' right to education and health, but it jeopardizes their development as humans as well as the development of the country.

Think about that next time you have sex.

På ofrenes side i 150 år

Sund Folkehøgskole. Januar 2006. Oppladning til Guatemala.

Jeg ligger på gulvet og skriker. Kjefter. Hyler. Skaper meg. Kniven ligger litt lengre borte og blodet fosser ut av underarmen min. Pulsåren er historie. "Kjæresten" min, Andreas, ligger urørlig noen meter fra meg. Helt stille, blod ut av nesen. Det er meg som slo til han så han gikk i bakken, etter at han stakk meg med kniv.

Første gruppen kommer inn. En av jentene slipper ut et lite hyl, tar seg for ansiktet og snur i døra. Det er vel ikke akkurat det man kaller god førstehjelp. Etter litt romstering og tramping rundt på gulvet får noen roet meg ned, stoppet blødningen og passet på at Andreas puster og har det bra, omstendighetene tatt i betraktning.

Andre gruppen kommer inn. En av de andre jentene stormer rett bort til meg, knytter et skjerf hardt rundt armen som ser ut som den kommer rett fra en grøsserfilm og stopper dermed blødningen. Legger meg ned på gulvet, holder meg fast og roer meg ned. Spør hva som har skjedd. Hvem Andreas er. Hvorfor han ligger der han gjør. Dette er skikkelig førstehjelp.

Ironien i dette scenarioet er at hvert tredje drap i Norge er kvinner som blir drept av deres menn. Heldigvis er det noen som prøve å gjøre noe med det. Men uansett er det tragisk. Etter 150 sider juss og kvinnerettspensum føler jeg meg litt hjelpesløs, sinna på norske myndigheter som nekter voldtatte kvinnelige eritreiske eks-soldater asyl, sinna på de etiopiske og eritreiske soldatene som gjør dette mot sine landsmenn og naboer, sinna på menn som hater kvinner.

Igår var jeg på førstehjelpskurs med Oslo Røde Kors Hjelpekorps, og vi ble flere ganger konfrontert med "virkelige" scenarier.

En jente som hadde trynt i trappa. Stor flenge i pannen. Kanskje brukket ben. Men puster hun?

To narkomane i et hjørne. En bevisstløs. En irriterende. Hva gjør man? Hvor mye blander du deg når det ligger en og sover utenfor Oslo S? Er du sikker på at han sover?

To jenter har falt. Den ene er hysterisk, den andre ligger i en litt rar stilling. Helt stille, blod der blod ikke skal være. Jeg tenker med en gang nakke, pass på nakken, men pusten er selvfølgelig viktigere. Ingen overlever uten pust.

Mitt mål med hjelpekorpset er selvfølgelig å hjelpe andre, men også å få den selvsikkerheten som Tonje Camilla viste under førstehjelpskurset på Sund. Kontroll. Og knusende ro. Så hvis jeg en dag kommer utfor en ekte situasjon, så skal jeg med en gang vite hva jeg skal gjøre for å redde liv. Og ikke bare snu i døra.

For et ORKH

We sit in a circle and wait anxiously for the roll of tape and marker to be passed around. Tear a little piece of tape off, write your name on it, stick it to your chest. Hello, Maria! Hello, Marius! Hello, Hilde! The freshly made waffles are looking good at the back of the room and people are rummaging around with the papers they've received. Taushetserklæring. Tjenesteforsømmelse. This is serious business. This is about life and death. This is Oslo Røde Kors Hjelpekorps.

I read snippets of an article yesterday, describing a search and rescue operation and the dilemma the Tom, Dick and Harry rescuer has. Do you take a day off work to run around in the forest looking for someone who took the wrong turn? Or do you dutifully go to work, cash your pay check in this financial crisis and hope someone else found her? The article was a plea to employers to give their employees time off (preferably with pay) to go search and rescue. Because what if it was your daughter, your spouse, your friend lost out there?

When I worked at Starbucks we got four paid hours off a year to do something good for the community. We gathered one Sunday in a park outside Melbourne and planted trees. I got to hold my first 6ft snake and I had a blast. That's one way of doing it.

When I sat at the meeting last night, listening to people introducing themselves and telling why they wanted to join ORKH there was a few recurrent themes. The wish to help, the social part, getting close to nature, and last but not least, people started getting damn sick and tired of that old couch.