Suverin Suveren

"The world is a book and those who do not travel only read the first page." Saint Augustine

Heldigvis for meg har foreldrene mine likt å lese bøker og siden den kinesiske mur utpå vårparten 1984 har de i tide og utide dratt Cristina, Marco og meg land og strand rundt, noe som igjen har inspirert til videre soloreiser. Da Marco fant ut at han skulle studere i Pécs, og jeg skulle begynne å jobbe i Genève, byer som begge ligger på 46 grader nord på samme kontinent (for en gangs skyld) tok det ikke mange sekundene før det ble bestemt at vi skulle kjøres til døra! For nøyaktig en uke siden la vi ut fra Larvik med en småskvetten fergekaptein og sykt høye bølger. Starten på turen ble noe mer gyngete enn først planlagt og etter å ha gått i ring i tre timer utenfor Hirtshals løyet endelig vinden nok til at vi kunne komme i havn.

Forsinkelsen fikk noen ringvirkninger og siden mamma hadde bestilt hotell neste natt utenfor Brno i Tjekkia måtte vi bare komme oss dit, samma hvor seint det ble. Uten lappen bidro jeg med det jeg kan best - og som uutholdelig baksetesjåfør holdt jeg på å bli satt av opptil flere ganger.

Familien Rossi har en litt tilfeldig måte å reise på, og av mangel på dårlig Tjekkiakart tok vi en villkårlig frakjørsel sånn sirkus litt utafor Brno. Etter ti minutter på veldig mørke veier uten veiskilt i sikte dukket hotellet vårt opp av ingensteds. Flaks, sa Suverin Suveren.

Dagen etter bar det videre til Pécs, en flott middelalderby sør i Ungarn med vinmarker rundt, brostein i gatene og nok italiensk innflytelse til at de kan lage en skikkelig pizza. Når øl'en kostet 20 kroner var det liksom helt greit det og, til tross for en myntenhet som burde vært avskaffet med slaveriet, ungarske forinter, kortnavn - huffer. Marco betaler en åtti-nitti-tusen huffer for en konge leilighet i Mariagaten, fem minutter fra sentrum av byen. Og her er det bare å tenke seg tilbake til italienske lire. Huffene er ikke verdt metallet de er trykket på. Ungarn er grisebillig! Flaks, sa Suverin Suveren.

Neste dag fortsatte vi tilfeldighetene og etter noen timers kjørsel i regnværet gjennom Kroatia og Slovenia endte vi opp i den østeriske byen Graz. Vi kjørte noen ganger rundt i Red Light District før vi fant det flotteste og mest fancy hotellet i byen. Jeg løp inn og hørte hva det kostet per natt, og da det var under halvparten av pappas maxpris ble det dobbeltseng, nystrøkent damasksengetøy og G&T i baren. Flaks, sa Suverin Suveren.

Genève neste! Vi kjørte gjennom alpelandskap, høye fjelltopper og nesten fri fart, og såpass måtte til for å dra meg bort fra siste Harry Hole bok. Mens Harry sloss mot the bad guys i Kongo, suste vi gjennom Østerrike på vei mot Sveits. Etter Marcos kremleilighet var fallhøyden stor når det gjaldt mitt overprisede rom i Nyon, og selv med en realistisk innstilling var det vanskelig å skjule skuffelsen når teppet luktet våt hund, rommet var mindre dekorert enn en gjennomsnittlig norsk glattcelle og togbilletten inn til byen kostet 200 franc i måneden (som er langt mer enn huffene til Marco). Uflaks, sa Suverin Suveren.

Heldigvis ble jeg kjørt til døra, og da landlorden hadde forlatt åstedet tok mamma og pappa turen til IKEA, fylte opp bagasjerommet med hyggelige ting, stoppet på Coop og kjøpte vaskemidler og jeg er nå leier av et meget hyggelig rom i en helt grei leilighet. Og Nyon er en koselig by med middelalderslott og brostein i gatene her og. Flaks, sa Suverin Suveren.