Alien vs predator

For years my idea of a perfect Valentin’s Day was a few chick flicks, Reeses Peanut Butter cups, Oreos, lollies and family sized blocks of Cadbury’s all consumed in the near proximity of close friends, mostly female. My general views on the day have not changed, I still don’t think “Kjærlighet kan kjøpes” but my preferances have slightly changed and I’ve come to the simple conclusion: SINGLE LIFE SUCKS. I might be slighly biased, sitting alone in a hotel room north of the polar circle due to work, but over the past year I’ve come up with some good reasons why a relationsships aren’t as bad as I once thought them to be:

- There is someone to say goodbye to when you leave for work.
- There is someone to greet you when you get home for work.
- There is someone to appreciate your cooking.
- There is someone to laugh at your failed attempts for new fancy dishes. I won’t mention the coffee-Baileys-chocolate-pudding-with-sugared-glasses-and-passionfruit-topping I tried for my birthday.
- There is someone to give you a hug when you need one.
- There is someone to hug when you think they need it.
- There is someone to laugh with and at.
- There is someone to teach you stuff you never thought you would be good at (Portal/Caraccassone/snowboarding).
- There is someone to admire your new outfit, underwear or haircut.
- There is someone who misses you when you are gone, and that one little thing actually makes you want to come back.

That was all the gooey stuff, so if my single friends haven’t puked yet, I’ll just give you a quick reminder of all the other benefits as well:

- You get two-for-one discounts.
- You don’t have to book single rooms at hotels which are at least 2/3 the price of a double, never half.
- You always have a buddy whilst diving.
- You never have to walk home alone.
- You get **** whenever you want. Almost.
- You don’t have to watch Disney Channel because there is nothing else to do.
- You have someone to say goodnight to, and aren’t crazy if you don’t get a reply, the other person has just fallen to sleep already, while a pillow would never give you a reply and your craziness could be discussed.
- You have someone who unconditionally will back you up in arguments.
- You have someone to plan fun stuff together with; holidays, bike trips, next week’s dinner.
- You have someone to care about, and who cares about you in return.

I could probably have written a similar entry about the wonders of singlelife, and have recently been inspired by a junk mail who’s been highlighting the benefits of a cucumber vs a man, but hey, I’ve been enough sarcastic and hypocritical about this topic, enough for a lifetime, and it’s only 51 weeks til Valentin’s.

I can’t wait to come home.

No, not me, not I

Ærlig talt

One of the national telecommunicators are running a funny ad series (along with Ikea's urge to keep people in the sack) where two people are talking on the phone and saying what they truly mean to each other. Depsite being brutal and quite cruel at times, they are also honest and quite entertaining.

Leietager: Hei! Jeg ringer for å høre om du fikk mailen min fra idag morges, der det står at jeg ønsker å si opp kontrakten, selv om jeg vet at du vet at jeg ønsker å si opp kontrakten og har ventet deg denne samtalen i hele dag.

Utleier: Da sier jeg hei tilbake og høres forundret ut og spør om du ikke vil bo i leiligheten min mere, selv om jeg vet at du har tenkt å flytte ut.

Leietager: Jeg forklarer situasjonen og ber om å få flytte ut lenge før kontraktsperioden utgår, selv om jeg vet at dette er et skudd i blinde, og at jeg antageligvis ender opp med å betale hele husleien pluss at du tar depositumet for de to hullene i veggen jeg lagde da jeg skulle skru opp en Ikealampe.

Utleier: Jeg overser herværket du har forårsaket leiligheten og prøver å høres fornuftig ut og ramser opp innholdet i kontrakten selv om jeg vet du nettopp har lest denne og vet at du ikke har en sjanse mot det du selv har skrevet under på, så høres det bedre ut når jeg får det til å bli din skyld at du er stuck.

Leietager: Jeg smiler pent inn i røret, puster dypt for ikke å bli sint og prøver å tvinne deg rundt lillefingeren. Kjære deg, jeg vil da bare hjelpe, og dette må jo kunne ses på som en vinn-vinn situasjon, du får ikke sure leietagere og jeg får penger til sommerferien.

Utleier: Jeg sier at jeg må snakke med de andre involverte partene, men dette er egentlig bare for å få deg til å legge på. Jeg har egentlig bestemt meg, og her skal det betales.

Leietager: Da begynner jeg å be, og nevner igjen at jeg gjerne vil være behjelpelig med å finne nye leietagere, at dette skal bli enkelt for deg. Det jeg mener er at det blir enkelt for deg hvis du går med på mine premisser, og at jeg absolutt ikke har noen planer om å hjelpe deg hvis jeg møtes med minus tre i samarbeidsvilje og ingen forståelse for en ung, nyetablert og fattig student.

Utleier: Jeg gidder egentlig ikke høre på fjaset ditt, og har middag i ovnen.

Leietager: Jeg sier at jeg er snart ferdig og håper vi kan komme til en løsning på dette, da alternativet blir at bandet til sjefen min får låne rommet til øvelser og det i det hele tatt kommer til å bli ganske surt.

Utleier: Jeg sier at jeg forstår, men jeg forstår det egentlig ikke.

Leietager: Nå har jeg stanget hodet i veggen de siste fem minuttene og må vel egentlig bare se meg slått. For denne gang. Siden jeg ikke har lovens lange, usympatiske, trangsynte og irriterende arm på min side, må jeg bare kjøre på med det jeg har. Sjarm og pupper.

Utleier: Siden jeg er dame har det absolutt ingenting for seg å henvise til utrigningen din. Nå legger jeg på og kommer til å glemme alt om denne samtalen til du ringer neste uke og maser.

Leietager: Jeg ringer igjen neste uke og maser! Vi snakkes!