Ærlig talt

One of the national telecommunicators are running a funny ad series (along with Ikea's urge to keep people in the sack) where two people are talking on the phone and saying what they truly mean to each other. Depsite being brutal and quite cruel at times, they are also honest and quite entertaining.

Leietager: Hei! Jeg ringer for å høre om du fikk mailen min fra idag morges, der det står at jeg ønsker å si opp kontrakten, selv om jeg vet at du vet at jeg ønsker å si opp kontrakten og har ventet deg denne samtalen i hele dag.

Utleier: Da sier jeg hei tilbake og høres forundret ut og spør om du ikke vil bo i leiligheten min mere, selv om jeg vet at du har tenkt å flytte ut.

Leietager: Jeg forklarer situasjonen og ber om å få flytte ut lenge før kontraktsperioden utgår, selv om jeg vet at dette er et skudd i blinde, og at jeg antageligvis ender opp med å betale hele husleien pluss at du tar depositumet for de to hullene i veggen jeg lagde da jeg skulle skru opp en Ikealampe.

Utleier: Jeg overser herværket du har forårsaket leiligheten og prøver å høres fornuftig ut og ramser opp innholdet i kontrakten selv om jeg vet du nettopp har lest denne og vet at du ikke har en sjanse mot det du selv har skrevet under på, så høres det bedre ut når jeg får det til å bli din skyld at du er stuck.

Leietager: Jeg smiler pent inn i røret, puster dypt for ikke å bli sint og prøver å tvinne deg rundt lillefingeren. Kjære deg, jeg vil da bare hjelpe, og dette må jo kunne ses på som en vinn-vinn situasjon, du får ikke sure leietagere og jeg får penger til sommerferien.

Utleier: Jeg sier at jeg må snakke med de andre involverte partene, men dette er egentlig bare for å få deg til å legge på. Jeg har egentlig bestemt meg, og her skal det betales.

Leietager: Da begynner jeg å be, og nevner igjen at jeg gjerne vil være behjelpelig med å finne nye leietagere, at dette skal bli enkelt for deg. Det jeg mener er at det blir enkelt for deg hvis du går med på mine premisser, og at jeg absolutt ikke har noen planer om å hjelpe deg hvis jeg møtes med minus tre i samarbeidsvilje og ingen forståelse for en ung, nyetablert og fattig student.

Utleier: Jeg gidder egentlig ikke høre på fjaset ditt, og har middag i ovnen.

Leietager: Jeg sier at jeg er snart ferdig og håper vi kan komme til en løsning på dette, da alternativet blir at bandet til sjefen min får låne rommet til øvelser og det i det hele tatt kommer til å bli ganske surt.

Utleier: Jeg sier at jeg forstår, men jeg forstår det egentlig ikke.

Leietager: Nå har jeg stanget hodet i veggen de siste fem minuttene og må vel egentlig bare se meg slått. For denne gang. Siden jeg ikke har lovens lange, usympatiske, trangsynte og irriterende arm på min side, må jeg bare kjøre på med det jeg har. Sjarm og pupper.

Utleier: Siden jeg er dame har det absolutt ingenting for seg å henvise til utrigningen din. Nå legger jeg på og kommer til å glemme alt om denne samtalen til du ringer neste uke og maser.

Leietager: Jeg ringer igjen neste uke og maser! Vi snakkes!