Sunday, October 03, 2010

Action under stalaktittene


Det er ikke hver dag jeg sitter i et rom under tusenvis av stalaktitter, dekorert med 100 tonn maling, til den nette sum av 160 millioner kroner. Det er heller ikke hver dag jeg ser mektige statsledere hisse seg opp eller spøke rundt, eller hver dag virkelig banebrytende resolusjoner for bekjemping av diskriminering mot kvinner blir vedtatt.

Så er det ikke hver dag det er menneskerettighetsråd heller.

De siste tre ukene har jeg vært i sikkert nærmere 100 timer med møter på grunn av menneskerettighetsrådets 15. sesjon. Vann, sikkerhet, ytringsfrihet, brenning av (eller, rettere sagt stoppingen av brenningen av) hellige bøker, terrorisme, utdanning og mye, mye mer har vært temaer som har blitt tatt opp på høyeste nivå, diskutert, stemt om, diskutert mer, og endelig vedtatt.

Mexico og Colombia introduserte en resolusjon som har som mål å eliminere diskriminerende lovgivning. Dette er et av de første stedene der diskriminering må elimineres fordi det påvirker alle aspekter av en kvinnes liv. Husker noe av problematikken da jeg var i Guatemala var retten til land. For Mayaene er retten til land, og det å eie egen jord, et lite stykke av Madre Tierra utrolig viktig, men hvis kvinner ikke har arverett oppstår det problemer. Hva skjer hvis en mann kun har døtre? Hva skjer hvis ektemannen dør? Livsgrunnlaget til kone og barn kan da plutselig forsvinne som et hull i jorden.

Men, alle land kan ikke være enige, og flere stater tok ordet og mente at denne resolusjonen burde innføres, med det forbeholdet om at stater tok hensyn til resolusjonen i forhold til egne lover. Nja, njo, Mexico ga seg ikke og sa at resolusjonen skulle gå igjennom sånn som den var. Det var tross alt halve jordens befolkning det stod om her. Norges egen FN-ambassadør er en utrolig kvinne som heller ikke nøler med å kjempe sine medsøstres sak. Norge er et foregangsland når det gjelder kvinnerettigheter, og det er blant høyeste prioritet på dagsorden. Det gjør meg stolt.

Etter nok en runde med diskusjoner og innlegg, og en spennende avstemning som avviste endringsforslaget i teksten ble det vedtatt at resolusjonen blir "adopted without a vote," noe som i prinsippet betyr at alle er mer eller mindre enige. Det brøt ut jubel i salen, folk klappet og klemte hverandre. Jeg er sikker på at noen gråt en gledeståre - en kamptåre. Det var en stor dag for kvinner verden over. Mange vet nok ikke om vedtaket, og mange skjønner nok ikke helt hva det innebærer for dem i praksis, men om noen år bør arbeidet dette mandatet utfører ha klart å skape endringer, beskytte og fremheve kvinners rettigheter. Og gjort verden til et litt bedre sted.

The meeting is adjourned.

1 comment:

tonjecamilla said...

tommel opp!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...