Hot stuff

Jeg legger meg ned og smiler. John står over meg og smiler. "Det er hett her," sier han og ler. Jeg nikker bekreftende, tar av meg toppen og blir liggende i bare bh'en. John kikker skeptisk på navlen min, og jeg må fortelle at piercingen er fra før Osama Bin Laden ble verdenskjent og det var min versjon av et ungdomsopprør. "Jeg tar den ut når jeg blir gravid en dag." Han ler igjen, vrenger av seg t-skjorta og legger seg ved siden av meg. Den godt trente kroppen er solbrun etter en knallhelg med sol i Genève. Stønner. "Det er virkelig hett her."

Maren ville kalt dette tanteporno. Jeg kaller det bikram yoga.

Den siste uka har jeg annenhver kveld, nokså frivillig, kledd meg halvnaken i et 40 graders varmt rom med 20 fremmede. I 90 minutter står vi så på hodet, knær og tåballer og utfører 26 intrikate yogaøvelser, mens svetten siler. Håndkleet er til å vri opp etterpå, og hvitt treningstøy anbefales ikke. Man skulle tro at dette var en ypperlig mulighet til å beskue det motsatte kjønn som også står der solbrune og nesten uten en tråd, men vi er ikke halvveis inn i første oppvarmingsbevegelse (som består av fingrene i kryss under haka, pust inn, trekk albuene opp, pust ut, len hodet bakovet og samle armene igjen) - før jeg innser at jeg kommer til å trenge all konsentrasjon, styrke og tankekraft på å holde meg oppegående i 88 minutter til.

Jeg har testet ut mange treningsformer i mitt liv, fra en kort affære med jazz dans på videregående til nanbudo, sverdfekting, kettleball, BOSU-ball, oransj time med stor ball, cat slide (herreminhatt), diverse utendørssporter (dog holdt meg langt unna løkka), ski, klatring og nå altså bikram yoga. Jeg har en karatedrakt, treningsstrikker, klatresele, kalkpose og nå altså en yogamatte liggende i skapet, og alt vitner om nye måter å mildt sagt pine kroppen på. Ganske utrolig, men når man tenker over er det få ting som er så deilig, altoppslukende og befriende som en dødshard treningsøkt. Har bekjente som nettopp har slept seg opp Dhaulagiri (som første nordmenn), og over Grønland, og noen ganger tenker bare "Why?!" men så går det et sekund og så skjønner jeg veldig godt hvorfor. Følelsen av å ha fullført noe slår alt.

Så i en liten måned til, mens beinet får restituere seg fra andre halvmaratonet på like mange måneder og før klatresesongen begynner for fullt blir jeg å finne het og svett i en gymsal som lukter tåfis. Jeg har fått med meg Mari og, og idag da vi lå og ventet på at timen skulle begynne kunne hun fortelle at Trude også hadde begynt med bikram yoga. "Helt samtidig som oss, uten å konsultere meg deg først?" spurte Mari undrende.

Jepp, sa jeg. Great minds think alike.

Vi får nå se på det. Pust. Pes.