For sale: Baby shoes, never used

Debatten kjører i norske medier for tiden. En liten halvtime mellom bombetoktene i Libya tok Dagbladet sitt snitt til å smekke Anne Holt opp på framsida, med den fine overskriften at hun var "Anonym" - forfatteren bak Kongepudler, Kindereggeffekten, Klassekamerater og Mordet på Anonym. Tre dager, 57 telefonoppringninger og utallige avisoppslag senere avkrefter Holt at hun er Anonym alikevel og lager en gjettekonkurranse àlà hva er det som begynner på "p" og slutter på "ule"? Pepperkakesmule, ikke sant! Anonym er ikke Tom Egeland heller, men i en bloggverden som domineres av småjenter i tights klager han vel ikke over oppmerksomheten, og kjører i gang med et motangrepsinnlegg som journalister med totalt fravær av kildekritikk, og sikkert sniklesere av Caroline og Linnea, kan sitere fra. Ser at Toms statscounter står på 27 373. Nå er jeg ikke sikker på når han installerte sidetelleren, men innleggene hans går tilbake til 2009. Selv har jeg trykket F5-knappen et par ganger bare for å sjekke, og tør påstå at dette er omtrent så mye action som Tom kan få. Til sammenligning har vel Linnea hatt 27 373 lesere siden lunsj, og det sier kanskje litt om hvor den egentlige interessen for norsk skriving ligger?

Det morsomme med hele forfatterdebatten via bloggene deres er deres kommunikasjon med hverandre. Jeg ser for meg at norske forfattere er en såpass liten gruppe at de kan ha hverandre på speeddial, men istedenfor å ringe Tom og si at nå har Anne ledet Anonym-sporet rett mot han driver de og legger igjen små hyggelige beskjeder på hverandres blogg. Knis knis. "Med hilsen fra Anne." Knis. "Klem fra Tom." Som jeg sier til mamma, Facebook er for de unge, og blogging...tja...Får nok et bedre inntrykk av Anne Holt gjennom et intervju i Magasinet for å si det sånn. Men selvfølgelig, når Anonym skal finnes er det fritt frem, alle mann til roret, og da kan det gå litt stokk over stein på forfatterbloggene og.

For dette med Anonym har vært en greie for mange. Alt er så mye bedre når man ikke blir konfrontert med den sure reality, som er langt fra så spennende som idéene var i hodet. Vi blir gira, nesten litt småkåte og forventningene skrus opp i det uendelige. Nå skal jeg ikke sitte her og påstå at jeg blir småkåt av Kongepudler, men ta Flinke Piker-bloggen igjen da. Gjett om mange gutter fra 15-55 har ønska seg en date med en av de jentene; Chantal, Linnea og Emma. Og så viser det seg å bare være én, og alt bare er tull og fanteri. Var på en date med en fyr som var ganske i ekstase fordi "Flinke Piker" skulle på samme nyttårsfest som han. Tror ikke han var den eneste som blei skuffa.

Nå lover Dagbladet at Anonym stiller opp til nettdebatt, der du kan spørre om hva som helst, fra, ja skal vi se, HVEM POKKER ER DU? til hmmm....ja, ehhh...hvem er du? For hva mer er det å spørre om? Ødelegger vi ikke litt av moroa, av overraskelsen ved å røpe det hele? Var inne og sjekka Flinke Piker nå nettopp (t.o. er Egelands statcounter oppe i 27 404), og så at bloggen var igang igjen, eller ihvertfall oppdatert med gamle innlegg. Men nå som jeg vet at hele greia er nok et eksperiment, og alt skrives av en 28 år gammel Oslojente med relativt stor sexhunger forsvinner noe av piffen over det. Det blir som å smuglese gamle Vi Menn, og det er jo bare flaut.

Så, nei. Anonym: forbli Anonym. La spenningen være en del av kvaliteten ved bøkene dine, og la media lure. Straks begynner slaget om Tripoli, og så én-saks-fokusert som norsk media er, betyr det slutten for interessen for din identitet.