Læringsprosess

Livet er en læringsprosess. Det går ikke en dag, nesten ikke en time uten at man på en eller annen måte drar nytte av gammel læring og bruker den for å unngå noe man ikke har lyst til eller oppnå noe man ønsker. Men som dagene går og vi blir eldre ("Om ti år er du nesten førti," sa mamma her om dagen), så oppstår det også nye elementer som må læres og testes ut for første gang, og som vi ikke har samme barnslige uvitenhet om, og derfor kanskje gruer oss til. Skummelt.

Jeg er for tiden på besøk hos Astrid og Frederic, og lille Theordor. Theodor er i prosessen der mye av det han prøver er for nettopp første gang. Han knaller hodet inn i bordet, får nærkontakt med asfalten og tryner på gresset, men det er alt en del av det å bli eldre, og det kommer til å bli en del knall og fall fremover. Heldigvis er mamma aldri langt unna og trøster og blåser der det gjør vondt.

Oss voksne da? Har vi samme sikkerthetsnett rundt oss? Noen som blåser når vi går på trynet, enten i betydningens bokstavelige eller mer diffuse forstand? Sist gang jeg slo meg skikkelig ble jeg sendt hjem med i en taxi med to paracet. Fikk beskjed fra ambulansepersonalet om å sove på det, bare for å våkne til en blå fot etterfulgt av åtte uker på krykker. Blir vi mere selvopptatte som voksne, og dermed ikke så lett ser når andre trenger en blås eller en klem? Må det større fall til før en voksen kan be om, eller får hjelp? Påska er jo litt samme høytid som julen. Samme fyren det hele dreier seg om, omtrent like mange fridager, samme marsipan (annen innpakning), ølutsalget er stengt, folk er aleine, krisetelefonene øker. Har du gitt noen en klem idag? Hvis ikke - gjør det nå! Det er jo ikke alltid at det synes på folk at de trenger klemmer, men fy pokker så godt en god klem gjør.

Selv fikk jeg dagens beste klem av Theodor, men da han la den lille hånden sin på det solbrente låret mitt, ble det en slags bekreftelse på at man kanskje ikke lærer så mye man ønsker? Ellers kanskje det blir en mer selektiv læringsprosess når man blir eldre? For jeg er nok en gang solbrent med et lår som ser ut som det polske flagget, og til tross for tidligere erfaringer innbiller jeg meg selv om at det blir brunt imorra. Nå ja, jeg vet ihvertfall at det er pent lite jeg kan gjøre med det nå.

God påske!