It's up to us to be the change, synger Josh Groban

Appelsiner og pepperkaker: 39,- kroner
Vaffelrøre: 50,- kroner
Varmtvann til gløgg: gratis fra vekterbua
To frivillige som løper rundt på Youngstorvet for å samle inn informasjonsmaterialet som forsvant i forrige vindkast: priceless

Det er ikke alltid like lett å hjelpe til.

I disse juletider blir man ofte grovt oppmerksom på at ikke alle har et godt hjem å komme til, en varm stue eller gaver under treet. Frelsesarmeens soldater minner en om at midt i julehandelen er det folk som ikke vurderer hva de skal spise, men om de skal spise, og hva de får i julegave er courtesy of donerte gaver til Alternativ Jul.

På torsdag hadde Tea og meg pakket med oss vaffeljern og pepperkaker, lagd store plakater med info om EduNica og troppet opp på Youngstorvet etter arbeidstid i håp om å selge minnepenner og julekort til inntekt for EduNica, en frivillig studentorganisasjon som har bygget bibliotek i Nicaragua det siste året. Nå er biblitoteket ferdigstilt, men det må fylles med bøker, og det var en siste innspurt før jul vi alle håpet på. Det skulle vise seg at det å drive veldedig arbeid ikke er så lett, og billig gløgg i 12 minusgrader slettes ikke lokker like mange som vi først skulle tro. Vaffelduften spredde seg blant bodene, men det ble med et par sympativafler pluss en peruvianer med lommelerka på innerlomma som forsynte seg grovt, men glemte å betale.

Blant internt fordrevne, leger uten grenser, sultkatastrofer, miljøprosjekter, hjerte og lungesyke, redd dyra, redd barna, mikrokredittlån og båtflyktninger blir det plutselig kaotisk når en stakkars giversjel skal prøve å orientere seg og kanalisere litt av det personlige overskuddet til veldedige formål. Torsdag formiddag ble jeg oppringt av en fyr fra indre Telemark som lurte på om jeg ikke ville støtte kronisk leversyke, men måtte da pent forklare at idag skulle pengene gå til bøker og utdanning istedenfor og fikk da en pen porsjon dårlig samvittighet i retur. Kusina mi Filippa kom igår og spurte hvem jeg var mest glad i, henne eller Kajsa, og jeg ble såpass overrasket over spørsmålet at jeg nølte et sekund eller to med å svare, hvorpå hun kom meg i forkjøpet og sa "Jeg synes nå mennesker er viktige er dyr, synes du ikke?" Joa, selvfølgelig, men, atte...ikke så lett å si imot en syvåring akkurat der, selv om Redd Dyra entusiastene nok hadde kommet med noen flotte motargumenter.

Torsdagens aksjon endte med mindre enn 100 kroner i kassa og noen hyggelige samtaler med irakeren på nabostanden. Noen erfaringer rikere og noen grader kaldere kroppstemperatur. Det er ikke alltid like lett å hjelpe, men en liten innsats er ufattelig mye bedre enn ingen innsats.

God jul til alle =Osloselgerne, til Frelsesarmeens soldater som trosser kulda og passer på gryta, til alle Flyktningehjelpens, Røde Kors og Leger Uten Grensers ververe som står gatelangs på Karl Johan og prøver å få folk til å stoppe opp i julestria. Til alle som skrur ned varmen om kvelden, og av lyset om natta. Til alle som bryr seg litt.

RIKTIG GOD JUL!