Hopenhagen

Så er det på tide å skrive desember. Linus og Jul i Svingen konkurrerer med Skomaker Ali i Tøyengata, pepperkakene er for lengst masseprodusert og kjenner jeg Kristin rett har hun allerede tømt sjokoladekalenderen, alle 24 lukene.

Jeg har tilbrakt uka i deilige Danmark og det var spennende å se København gire opp for COP15. Da jeg var der i sommer fløy F16-flyene over byen dag og natt for å kartlegge sikkerhetsutfordringene på hver eneste milimeter, nå virket det bare som om det var stille før stormen, med unntak av handlegale førjulsshoppere på Strøget og Vesterbro.

Det har de siste månedene vært rettet ekstra mye fokus på klimaet. Kari Traa hepper opp hjemmelagde julegaver, Alt For Damerne intervjuet i siste nummer en masse danske kjendiser om hva de gjorde for miljøet, og selv Statoil har som mål å redusere negative innvirkninger på miljøet og bidra til bærekraftig utvikling.

Samtidig er jeg småskeptisk til hva disse 11 førjulsdagene vil bringe. Nevertrustacop.org gjør sitt beste for å bedrive antikapitalismepropaganda og mener at det er en samfunnskrig og ikke klimaendringer som er problemet. Synes det er helt greit å leke litt rebell og loke rundt i Christiania, men begynner de å tenne på bildekk og kaste brannbomber får demonstrantene null støtte fra meg. Det er pokkernmæ ikke klimavennlig, og skal de bare lage kvalm kan de lage det et annet sted.

Og hva gjør København i mellomtiden? Mens Aftenposten publiserer en minutt-for-minutt-oversikt over Obamas besøk i Oslo (helt sikkert til stor interesse for noen, og desto mer frustrasjon for Secret Service), ruster danskenes hovedstad seg opp, handler inn tåregass som tidligere sovjetstater og legger ut skarpskyttere på hvert hustak og strategiske gatehjørne.

Jeg spår en helvetes mye kaos, men tror dessverre ikke at klimaet kommer ut av dette som en vinner. Obama kommer til å være i fredsprisrus (ikke at han har hatt noen planer om å signere Kyotoprotokollignende avtaler heller), Mugabe kommer til å nyte sin immunitet overfor folkemordsetterforskninger og menneskerettighetsbrudd og kommer nok til å gi blaffen i hva som skjer med klimaet så lenge han kan fortsette å nyte sjampis og russisk kaviar hver gang han fyller år.

Det er i det hele tatt opp til deg og meg hvis det skal skje noe her, så fortsett å ta toget når du kan ta tog, stem på politikerne som holder det de lover, tenk globalt, handle lokalt, og sist, men ikke minst, skru av lyset om natta.

For storebror ser deg.