Blindern

Jeg har vært ganske lite på Blindern gjennom tidene. Selv med 40 studiepoeng derifra har jeg fortsatt ikke lært meg om dørene på SV skal skyves eller trekkes når jeg går inn på fakultetet. Jeg visste ikke hvor printerne var, noe som skapte problemer igår da jeg skulle printe. Så fant jeg ikke ut av at det automatisk printes et omslagsark med mitt navn på, så jeg fant ikke oppgava mi og printet på nytt. Heldigvis har jeg vært såpass lite på Blindern at jeg hadde masse igjen på utskriftskvoten. Jeg knota rundt på biblioteket også. Fant ikke søkemaskinen. Fant ikke utlånsmaskinen. Fant så vidt utgangen. Fant ikke inngangen, stod og banka på nødutgangen helt til noen slapp meg inn. Unnskyldte meg flaut og løp videre, håpet de hadde gått idet jeg kom ut. Bygningene er så store og du føler deg så liten. Kjenner på kunnskapen som sitter i veggene, føler eksamensnervene som dirrer i luften. Føler deg litt dum, men med potensiale. Det er jo derfor du er der. På pc-salen igår var det fullt, ikke så stille som det burde være, knatring i tastaturene, slafsing med tyggis, men jeg fikk stygge blikk da jeg spurte sidemannen hvor printeren var. Skjønte det til slutt da. Første gangen jeg var på Blindern var på et infomøte før jeg skulle til Australia. Da fant jeg frem til slutt og møtte Shabana. Vi endte opp med fet leilighet i Sydney. Etterpå kom Kristine og hentet meg. Hun fant ikke frem og mobilen min holdt på å gå tom for batteri. Vi dro hjem på henne og ble invitert på fest. Vi drakk oss dritings på hjemmebrent jeg hadde fått av Christopher og så gikk vi hjem til Jar. Fra Smestad. Midt på natta. En tirsdag i juni.