Fra Gaustatoppen til Kaukasus

Jeg begynte paa dette innlegget for noen dager siden, bare timer foer flyet tok av fra Gardermoen. Jeg kunne ha spart meg. Burde ha skjoent at det er vanskelig aa skrive om ting som kommer, og umulig aa faa noen saerlige inntrykk - foer man har vaert der og faktisk opplevd inntrykkene.

Jeg skulle likt aa tro at turen til Elbrus, Europas høyeste fjell for de som velger å ta med Russland i Europa startet med hardtrening og mageoevelser for aa kunne beseire de 5642 meter over havoverflaten, men, for aa vaere helt aerlig foeler jeg turen startet paa Horgan's.

Christopher kom og hentet meg i ett-tiden natt til soendag. Da hadde jeg brukt den siste timen paa aa dytte alt jeg eier og har ned i ryggsekken, og har foreloepig ikke kommet paa noe jeg mangler. Etter en kvarters hvil paa sofaen dro vi for aa hente tredjemann Christian, som akkurat var ferdig med spillejobben paa Horgan's. Det er sjeldnere og sjeldnere mellom hver gang jeg beveger meg nederst i Bogstadveien, og enda sjeldnere jeg er der midtsommers, i fullt klatreutstyr (for aa spare paa vekta), edru, klokka tre om natta. Vi fikk mildt sagt noen rare blikk, selv om antrekket nok hadde appelert til ymse sportsintresserte, var det lite jeg kunne gjoere bortsett fra aa ta meg en oel. En oel ble til tre, og saa var det paa tide aa dra til flyplassen.

Det er seksogtjue år siden jeg var i Russland sist, den gangen bedre kjent som Sovietunionen. Da hadde jeg tøybleier stappfulle av rubler og maten bestod av morsmelk og syltetøy med malariatabletter. Jeg ble fotografert gråtende ved Kreml og krabbende paa den Roede Plass, og mener aa huske jeg hadde det aldeles straalende.

Da vi landet igaar var jeg for troett til aa ta inn noen saerlige inntrykk annet enn at oksetunge serveres under en lav sko, Moskva har ekstremt mange parker og russisk vennlighet hoerer hjemme i fremmedordboka.

Idag derimot har vi trasket rundt paa den Roede Plass, gaatt inn og ut av katedralene i Kreml, beundret den 200 tunge klokka som en eller annen keiser ville ha heiset uendelig langt opp i klokketornet hans (noe som mislyktes - toerr ikke tenka paa skjebnen til logistikeren som feilberegnet kranens baereevne), vi har sett paa Sultanens kronjuveler og kjoert metro i et av verdens vakreste undergrunnssystemer.

Imorgen baerer turen nedover mot Kaukasus. Fra den nyeste flyplassen i Moskva der de har innfoert body scanning med et av de eldste flyene Russland har aa oppdrive - ifoelge guiden. Christopher har foreslaatt vodka for flyskrekken, og det er ikke saa daarlig forslag faktisk. Imorgen begynner altsaa eventyret paa ordentlig, eventyret jeg bare kunne droemme om for to aar siden da jeg begynte aa skrive for Gamme.no. Er egentlig ikke saa rart at jeg endte opp her. Etter reportasje paa reportasje om folk som kiter over Grønland, krysser Svalbard, går på ski over Baffin Island, tadndemsykler Sahara, kjører bil til Bamako, sykler til Cape Town og you name it, maatte jeg til slutt bare bli inspirert selv.

Jeg vet ikke om det er hoeydesyken eller maten jeg er mest redd for. Om det er kulda paa taerne eller fingrene som kommer til aa vaere verst. Om det er hodepinen eller spyinga som kommer til aa bli mest irriterende. Om Christians kartoffelvitser (vi reisre med et dansk firma) blir en sjarm eller bare teite. Det jeg vet er at turen kommer til aa bli ufattelig spennende, og det er sykt langt fra Gaustatoppen til Kaukasus.