Freakin' moose

Oslosommeren var akkurat like kjip som alle forventet den skulle være. Det hadde gått fra lette regndråper til mer øs-pøs, himmelen var mørk blå, nesten sort og jeg var lei. Lei fotball, lei av å rydde, lei usikre planer og kaldt hus. Jeg hadde tilbragt de mer regntunge delene av helgen inne og hadde gnagsår fra den turen jeg tok dagen før, da det faktisk var sol. Så nå måtte jeg ut. Lenge til middag, får ikke puste, klamt, EM venter. Jeg kastet det jeg hadde i hendene fra meg innenfor døra, hentet sykkelen. Kjørte på med girene, det er digg å måtte jobbe litt, smilte til naboen, opp bakken ved trikkestasjonen. Ikke et menneske å se, bare våte postkasser. Songsvann ligger ikke langt unna, det er deilig, men jeg har aldri syklet hit alene før, det har ikke vært nødvending. Nå var det absolutt nødvendig. Hadde dammen ved enden av vannet som mål, men det gikk så fort, og jeg var der for raskt. Måtte fortsette, trengte mer tid. Møtte flere folk på veien, fortsatt ikke alene. En jente kom tuslende ganske langt fra Songsvann, med lyseblå jakke og musikk i ørene. Hun smilte og jeg smilte tilbake og lurte på hva hun gjorde uti skogen i regnet. Samme som meg? Fortsatte. Kom til en bakke og tenkte, nei faen, jeg snur ikke bare fordi jeg møter en bakke, tyngre gir, tråkket oppover, kjente jeg ble varm, men regndråpene var kalde og kjølte ned kvadratmillimeter for kvadratmillimeter i ansiktet. På toppen kom to gutter joggende, nordmenn er helt sprø, skal på død og liv leke friskuser i drittvær. Tråkket på litt ekstra da de passerte. Så var det bare meg og skogen. Sykkelen min liker seg på grusvei, og skogen lukter så vakkert i regnet. Kjente lykke. Kom rundt en sving og der så jeg henne. Elgkua. Midt på stien. Jeg løp sekstimetern på under 10 sekunder i mine glansdager, tviler ikke på at elgen ville klart det samme. Bråbremset. Så stille det går ann. Klemte inn forbremsen, vippet opp bakhjulet og snudde sykkelen i en lekker kombinasjon av raskt/stille. Så meg en siste gang tilbake før jeg dundret nedover bakken igjen. Hjemover.